I dag skulle jeg ha vært i Viviers,

en vakker middelalderby ved elven Rhône i Frankrike.

Det hadde vært den femte dagen på et flott elvecruise som starter i Lyon, og som denne gangen skulle være litt annerledes enn de «vanlige» elvecruisene. På noen av utfluktene skulle vi nemlig vært ute og vandret. Etter mye god mat og drikke om bord, er det deilig å ta bena fatt og på den måten se nye, fantastiske landskap samtidig som vi lærer historie og blir kjent med kultur og natur. I dag skulle vi vandret i nasjonalparken i Ardèche, med sine dryppsteinsgrotter, kalkklipper og dype juv. En av Frankrikes største naturseverdigheter. Og hvem er så vi som skulle på elvecruise på Rhône denne første uken i april? Jo, denne gangen er det en gruppe fra Escape Travel – en gjeng herlige mennesker som velger å reise sammen med andre på tur. Vi skulle ha møtt hverandre på Gardermoen forrige tirsdag, fulle av glede og forventning over de opplevelsesrike dagene foran oss. Nå, på dag fem, har vi blitt godt kjent med hverandre, og vi deler hyggelige opplevelser, har gode samtaler, mye latter og noen knytter vennskapsbånd som varer også etter at de har kommet hjem. Og enda er det ikke slutt. Nei, vi har et par dager til før vi vender nesen tilbake til Norge. Og vi nyter dagene - det franske landskapet, de franske vinene, spennende historie og det å ha tid til bare å nyte livet om bord på det flotte skipet.

Og så, når jeg var vel hjemme igjen, så jeg skulle jeg vasket tøy og pakket om kofferten og etter to dager lagt ut på neste tur – også denne gangen i Frankrike – på et kanalcruise i Alsace. Med en ny herlig gjeng fra Escape.

Å, som jeg har sett frem til denne april måneden!

Men nå blir det ingen turer som reiseleder i april i år – og heller ingen turer i mai og juni og …….

Hvor lenge jeg skal vente før jeg får ta med min neste gruppe på tur igjen vet jeg ikke – men når det endelig skjer skal jeg være SÅÅÅÅ klar! For jeg savner så veldig og være på jobb! Har vært en måned hjemme nå – og selv om jeg bor i en av verdens deiligste byer - med uendelige turmuligheter både i skog og langs kyst, og sånn sett ikke har noen verdens ting å klage på, så vil man jo helst jobbe. Og særlig når jobben er så givende som min, og man alltid gleder seg til neste tur. Det er nemlig rett og slett verdens beste jobb å være reiseleder! Å være reiseleder gir så mange flotte opplevelser, uforglemmelige menneskemøter og man blir hele tiden utfordret; man må holde seg oppdatert, være i forkant og se mulighetene, være sjelesørger og psykolog. Det er aldri, aldri kjedelig – ingen reise er lik, man lærer noe hele tiden, og har veldig mye moro på jobb. Noen tror (faktisk) at det å være reiseleder er å være på evig ferie. Det er feil! Men vi får besøke mange land og mange kulturer. Vi får se steder vi aldri har vært. Og vi får se steder vi har vært mange ganger før, men aldri blir lei av å komme tilbake til. Men ferie er det langt ifra! Heldigvis. Vi er jo på jobb. :-) Vi har medansvar for at andres ferie blir det de har drømt om og ønsker seg. Så nå gleder jeg meg til jeg skal på jobb igjen – gleder meg til å se hvor neste tur går, gleder meg til å bli kjent med de som er med på tur og gleder meg til å være med på å gjøre reisen til en trygg og uforglemmelig opplevelse for alle som er med. I mellomtiden leser jeg historie, tilegner meg kunnskap om steder jeg skal til og tenker på alle fine minner fra turer som har vært. Elvecruise på Seinen – det er en klassiker - hit kan jeg komme igjen og igjen – det er like fantastisk hver gang. Deler noen bilder herfra og gleder meg til å se deg med på tur neste gang!