Minner om Jordan

Jeg sitter og ser på bilder fra i fjor – fra turer jeg var med på og menneskene jeg traff. Noen reiser gjør et spesielt dypt inntrykk. Rører ved deg og gir deg følelser og opplevelser som skiller seg ut og derfor setter seg ekstra godt i minnebanken.

En slik reise var turen til Jordan som jeg hadde for Carpe Diem i april i fjor. Jordan. Dette lille landet som ligger omkranset av land vi forbinder med uro, krig og forferdelige handlinger – Saudi Arabia, Irak, Syria, Israel, Palestina. Egypt på den andre siden av Akababukta. Balansekunst drives av lederne. Slik at Jordan er trygt for oss å reise til. Jordan. Dette lille landet i Midt Østen, med sine kulturskatter og særegne natur, sitt gjestfrie og vennlige folk, et land som for en nordmann er annerledes, eksotisk og så spennende og vakkert. Vi var med på vandring i Dana Biosphere – et fjellandskap og en flora forskjellig fra det vi finner i den norske fjellheimen. Snurrige steinformasjoner og mange vakre, fargerike planter og blomster. Bading i Dødehavet, besøk til bibelske områder som vi lærte om på barneskolen, Lille Petra og Petra.

Petra! Et magisk eventyr av en ruinby med sin over 9000 år gammel historie; templene, utskjæringene og søylene. Og mylderet av mennesker, esler og kameler. Kamelridning og luksuscamp i Wadi Rum ørkenen. Stemningen og skjønnheten når du en tidlig morgen går ut av campinghytta og finner et berg å klatre opp på for å sitte å se på soloppgangen og de uendelige sanddynene og ørkenlandskapet som ligger foran deg. Urørt. Stille. Nesten uvirkelig. Og Akaba med sine eksklusive hoteller, strender og gode restauranter. Jordan er et land med stort mangfold og variasjon. Og et land jeg gleder meg til å reise tilbake til når den tid kommer. Med en ny gruppe fine mennesker. Kanskje igjen fra Carpe Diem.....

Grupper fra Carpe Diem er det alltid litt ekstra spennende å møte. For det er ofte slik at de fleste ikke kjenner hverandre fra før – man reiser alene på tur, sammen med andre. Og da er det alltid litt ekstra spennende å se hvordan vi møter hverandre og tilpasser oss hverandre og er en gjeng ukjente som skal dele opplevelser og gjøre de samme tingene og få minner sammen. Og alle i gruppen er klare for å treffe nye mennesker og danne nye kontakter – og det er nettopp det som skjer - vi etablerer bånd. Noen blir vi bedre kjent med og noen blir vi til og med gode venner med. Men uansett hvordan relasjonen blir og kanskje utvikler seg, så er vi på en tur sammen og vi deler opplevelsene som setter spor og gir så mange inntrykk og fantastiske minner. Vi var en herlig blanding av mennesker med på denne turen til Jordan. Og jeg sitter igjen med bare gode tanker på de menneskemøtene denne reisen ga. Både innad i gruppen, og også med menneskene vi traff i Jordan. De som viste oss landet sitt, de som inviterte oss hjem til seg, de som bodde der, men kom fra et annet land og hadde en annen vinkling på hvordan de så på dette landet som nå var deres hjem. Menneskemøtene – de er for meg noe av det viktigste når vi er på tur. Det kan være lett å glemme det i alle opplevelsene og historiene om steder vi besøker og den gode maten og varmen – men menneske vi møter og reiser sammen med har vi på mange måter også med oss hjem. I form av en god samtale vi hadde, bilder vi tok, øyeblikkene vi delte. Så fint å se de igjen på bilder nå, disse fine folka som var på tur til Jordan i april i fjor. Jeg husker dere – og er glad for at det var akkurat vi som var på tur sammen 😊